Mårbacka

Hver sommer må jeg ha Mårbackapelargon. Veien går til Strømstad, for her hjemme har de ikke denne skjønnheten. Det er en som ligner, som heter dronning Ingrid, og den har jeg sett her hjemme. Men det er absolutt ikke den samme...

Når jeg har fått Mårbacka i hus, da er det sommer for meg. Jeg må alltid ha to i kjøkkenvinduet. Den tredje setter jeg ut, og etter hvert tar jeg stiklinger og formerer dem...

En sommer besøkte jeg det virkelige Mårbacka, Selma Lagerløfs hjem. Det ligger utenfor Sunne i Värmland, omgivelsene er så vakre at man må ha vært der for å forstå det. Sjøer, grønne enger, frodig. Og da jeg var der, var været sånn man bare kan våge og drømme om.

Det hadde regnet, men så skinte sola igjen idet vi nådde Mårbacka. Veien var en sånn sandvei vi ser på Madickenfilmer, og inni mellom alt det grønne var engene fulle av lupiner og markblomster i alle farger...

Når jeg ser de sarte, rosa, nesten hvite pelargonene, kan jeg når som helst se for meg landskapet i Värmland.

Hver eneste dag består av små mirakler. Jeg elsker hver eneste dag, og kjeder meg aldri. Etter å ha opplevd en del tunge, triste ting i livet, vet jeg å sette pris på hvert eneste øyeblikk.

Jeg var innom Plantasjen i dag for å kjøpe roser. Herlig å spandere noe sånt på seg selv av og til! Det beste var rosafargen, den var nesten hvit, som Mårbacka.

Det er viktig å stoppe opp og tenke litt...Tiden vi lever i venter ikke, den flyr! Det er verdifullt å lytte til stillheten, være stille, bare sammen med seg selv. Hvis vi ikke er i stand til det, vil vi sitte fattige tilbake. 

Ønsker alle en riktig deilig onsdags kveld!