Trender kommer, trender går - en ahaopplevelse

I dag har jeg lest. Et magasin har i et intervju med Lonnie Würtz Jensen (Jeanne d'Arc Living) tatt for seg trender. Med shabby chicstilen som utgangspunkt analyserer hun hva som har skjedd med stilen gjennom årene. Det siste nye er at shabby chicstilen er på vei til å bli mer rustikk og industriell. Og sånn fortsetter det også videre. Sammen med Anna Ørnberg mener Würtz Jensen at shabby chic mer og mer vil kombineres med fransk fabrikkstil, i tillegg til retrodesign og industriell look.

Ja det er ikke til å tro. Det er på denne måten trender kommer og trender går. Alt dreier seg om business. Man lurer inn elementer i interiøret av en eneste grunn; å tjene mest mulig penger. For ved å snikinnføre et nytt preg eller en ny stil, løper folk til butikkene.

På bildet over en romantisk lampe jeg kjøpte rundt 2005. For jeg er jo romantisk.

 

Lampen over her med den bringebærrøde silkeskjermen kjøpte jeg i England. Da jeg så den gjorde hjertet et skikkelig hopp. Jeg kjøpte den ikke fordi den var moderne eller "in", jeg kjøpte den fordi hjertet sa "pang"! Akkurat sånn bør det være. Jeg blir provosert når andre forteller hva jeg skal ha i eget hjem. Det grenser til det komiske når jeg leser andres vurderinger om hjem som "tør å være vågale og kule", men som i virkeligheten overhodet ikke er originale i det hele tatt.

Denne med toile de jouystoff er vel fra 1990-tallet vil jeg tro. Jeg elsker bringebærrødt toile de jouy, (jeg er fremdeles romantisk, smiler), og jeg blir fortsatt glad når jeg ser den. Med andre ord, jeg kjøpte også denne med hjertet. Når lyset tennes i denne lampen, kaster den et nydelig lys over mine antikke blondegardiner, som jeg har kjøpt for oppsparte midler.

Her blinker det nesten! Lampen (er dette "industrilook"???, hahaha) kjøpte jeg i sommer fordi jeg trengte en real arbeidslampe. Altså er den kjøpt av praktiske grunner og ikke særlig med hjertebank...Men den er veldig fin når jeg hekler eller for eksempel leser. Med andre ord, en kjekk lampe.

Jeg får frysninger...Lampen er selvsagt gammel, kjøpt i en antikvitetsbutikk i Sverige, og skjermen er av pergament. Den er supersjarmerende og jeg bare elsker den. Jeg kan huske noe sånt sto i farmors hus, så den er kanskje fra tidlig 1900-tall, men kjøpt for tre år siden.

Til slutt en lampe jeg har fått av mor. Jeg mener å huske at den er fra 1970-tallet. Skjermen har jeg kjøpt i en dansk bruktbutikk, da den originale var borte vekk. Men jeg tenker på mor hver gang jeg ser på den, og av den grunn betyr den mye for meg.

Ingen av mine lamper er kjøpt fordi andre sier at de er "riktige" for mitt hjem. Jeg har kjøpt dem eller fått dem fordi hjertet mitt ville ha dem. Det er jeg ganske stolt av. Og sånn kommer jeg til å fortsette, uten påvirkning fra interiørkonkurranser eller andre medier. Jeg vil ha min stil uansett, uten å føle press til å kjøpe visse ting fordi trenden sier det. Jeg vil oppfordre også alle andre til å være seg selv, følge sitt hjerte. Da blir man fornøyd, og det er absolutt det beste!