"Tulla" vår vet hva hun vil...

Snella er i våre øyne ei lita "dokke",

en skogskatt med tykk, myk pels og vakre snurredotter

 i ørene. Og hun er hjulbent og sjarmerende. Så

sjarmerende at hun snurrer oss rundt

 lillefinger'n, akkurat som

det passer henne.

Noen tror at katter er dumme, noe som

er fullstendig feil. De er veldig skarpe, tro det

 eller ei, det sies at de forstår mer enn

hundene. Det går fint an å "snakke" med en katt,

de hører lyder, stemmeleiet vårt 

og kjenner igjen ord, som f. eks. navnet sitt. 

I tillegg forstår hun blant annet ordene

"ikke farlig", som jeg gjentar når hun føler seg truet.

De er rare og sårbare, de søte pusekattene. Og

jeg kan ikke leve uten katt i huset. Den

gir meg ro, varme og hygge. Er jeg borte noen timer,

 står den ved døra når jeg kommer hjem...og sier

"velkommen tilbake"...

De siste ukene har hun fått en ny yndlingsplass,

nemlig på det aller minste bordet i hele stua. Der

 ligger hun med bakbeina trykket inn mot sofa'n

som jeg bruker, noen ganger så langt utafor at hun

faller av - i søvne. Det har gitt oss

mang en god latter. Katter gir uendelig mye kos og glede,

 men de trenger stell og mat, og kan ikke gå 

for lut og kaldt vann. Og det er viktig å være klar over

når man går til anskaffelse av katt. 

KLEM