Om å tøye strikken for langt...

Gjentatte ganger har det slått

meg, at en del mennesker er villige til

å gå ganske langt for å tilfredsstille sine

materielle og åndelige behov. Vi reiser på ferie

til farlige strøk i vår fargerike verden, de fleste 

for å hvile, samle krefter, nyte roen, finne stillheten...

Andre tøyer strikken noe lenger og

reiser på oppdagelsesreiser, hvor det kanskje er litt fare for at 

man kan støte på uforutsette problemer. Jeg tenker på tilfeller

der turister er tatt til fange i jungelen eller en
 barnefamilie blir tatt av pirater. 

Den tredje gruppen er dem som

reiser på ferie for feriens skyld, men som gjør det for å

få mer spenning i livet, i redsel for å kjede seg i ferien...

Som den unge jenta, som var på ferie og fant ut at hun ville hoppe

i strikk ved å kaste seg ut fra en bro, hvor floden under var full av krokodiller, ...idet strikken gikk tvert av 25 meter
 over vannflaten. Hun sier at hun gjorde det for

å få litt spenning i ferien...For denne jenta overlevde

på mirakuløst vis...

Det er da jeg spør meg selv; er det ikke spennende nok å reise fra New Zealand til Zimbabwe på ferie? Må man virkelig i tillegg hoppe fra en bro 75 meter over en elv full av krokodiller?

Er det ikke da man har misforstått hva ferie egentlig dreier

seg om? Riktignok handler det om å gjøre noe annet enn det

man vanligvis gjør i hverdagen. Men utsette seg for 
ulykker, eller farer er vel noe unødvendig, for ikke å si uklokt,
også i forhold til sine medmennesker. 


Nyt hverdagen, ta vare på øyeblikkene og hverandre.