...Det kan være alt fra barn som mobber andre
fordi de føler seg truet av at kompisen har fått ny,
superfin sykkel.
Det kan også være voksne som sliter med dårlig
selvfølelse, voksne som ikke takler at andre
er flinkere enn dem eller har ting de selv ikke har.
Dessverre ligger
det ofte på et så lavt nivå.
Det kan tilogmed være kvinner som føler andre kvinner
er en trussel, noe som ikke fører noe godt med seg.
Og som ofte kalles sjalusi...
er flinkere enn dem eller har ting de selv ikke har.
Dessverre ligger
det ofte på et så lavt nivå.
Det kan tilogmed være kvinner som føler andre kvinner
er en trussel, noe som ikke fører noe godt med seg.
Og som ofte kalles sjalusi...
Og det kan rett og slett være bloggere som misunner andre
som blogger, fordi de er dyktige med det de holder på med, og som trykkes ned psykisk. Som får kommentarer med budskap mellom linjene. Det vil si doble budskap. Og som
kan spre budskap om andre som ikke er sanne.
Misunnelse kan være verre enn alt annet. Den kan være grusom. Og den ikke bare spiser en opp innenfra. Den fører til full ødeleggelse, først og fremst for den som misunner.
Jeg har opplevd, mer enn en gang,
å bli utsatt for denne form for plageånd, eller selvdestruktive "forsvarsmekanisme"
som henger som en klam klo over
den som sliter med lav selvfølelse.
Det kan virkelig være skadelig for begge parter, også for meg, i hvert fall slitsomt, men hver gang har jeg hevet meg over det og gått videre.
Ikke fordi jeg føler meg bedre enn andre, eller flinkere enn andre, men fordi jeg vet at den som plager, sliter med dårlig selvtillit og egentlig har arr i sjelen. Arr som aldri har blitt leget.
Med andre ord; jeg lar meg ikke trykke ned.
Og jeg vet at personer som kjemper med denne form for selvdestruksjon, ødelegges innvendig og kommer aldri over det uten faglig assistanse.
Husk, det er aldri for sent å be om hjelp.
Og du er like mye verd som alle andre.
Har flere av dere opplevd lignende?
Og er dette et problem egentlig?
kan spre budskap om andre som ikke er sanne.
Misunnelse kan være verre enn alt annet. Den kan være grusom. Og den ikke bare spiser en opp innenfra. Den fører til full ødeleggelse, først og fremst for den som misunner.
Jeg har opplevd, mer enn en gang,
å bli utsatt for denne form for plageånd, eller selvdestruktive "forsvarsmekanisme"
som henger som en klam klo over
den som sliter med lav selvfølelse.
Det kan virkelig være skadelig for begge parter, også for meg, i hvert fall slitsomt, men hver gang har jeg hevet meg over det og gått videre.
Ikke fordi jeg føler meg bedre enn andre, eller flinkere enn andre, men fordi jeg vet at den som plager, sliter med dårlig selvtillit og egentlig har arr i sjelen. Arr som aldri har blitt leget.
Med andre ord; jeg lar meg ikke trykke ned.
Og jeg vet at personer som kjemper med denne form for selvdestruksjon, ødelegges innvendig og kommer aldri over det uten faglig assistanse.
Husk, det er aldri for sent å be om hjelp.
Og du er like mye verd som alle andre.
Har flere av dere opplevd lignende?
Og er dette et problem egentlig?
Jeg syns det er rart når noen velger å la egen misnøye gå ut over andre mennesker, og da spesielt de menneskene som overhodet ikke er grunnen til misnøyen.
SvarSlettNå håper jeg at de som opplever å bli utsatt for sånt, sier til seg selv: Ikke mitt problem, det der er denne personen sitt problem...
Jeg skulle ønske at alle som er misfornøyde innså en ting: Ditt liv styrer du over selv....
Klem :)