Siden det er pinse, har jeg lyst til å skrive
et noe "dypere" innlegg enn jeg pleier...hehe, det vil si,
jeg har tenkt lenge...på det jeg skal skrive om. Og jeg har fundert på om jeg i det hele tatt bør skrive om det, men jeg
kan ikke tie lenger...
For her i blogglandia er det mye som gir meg
en tankevekker. Og det er massevis av eksempler på gode
ting som gir meg en enorm skaperkraft og energi. Vi inspirerer hverandre, og det er fantastisk! Dette må vi verne om...
Men noe som har slått meg,
er jaget i vår materialistiske verden. Vi blir alle preget av det, mer eller mindre. Alt går fortere enn før, dagene flyr, når mandagen kommer får jeg ikke snudd meg før fredagen er der. Og noen ganger mister jeg nesten pusten av å lese
er jaget i vår materialistiske verden. Vi blir alle preget av det, mer eller mindre. Alt går fortere enn før, dagene flyr, når mandagen kommer får jeg ikke snudd meg før fredagen er der. Og noen ganger mister jeg nesten pusten av å lese
om hvor stort eller høyt tempoet er i hverdagen for mange,
og hvor mye man kan hige etter, som:
Nye ting,
eller "nygamle" saker, til huset, klær, forbruksvarer generelt, tilogmed hagen er blitt stor butikk, med en av de
siste trender;
at uterommet også trenger nye, moderne ting
og bør være en forlengelse av stuen inne.
Vil bare skyte inn - takk og lov for gjenbrukstrenden...(Håper
den blir evigvarende).
Men hvordan skal det ende? Når man har alt, absolutt
alt? Hva skal man da lengte etter? Begynner man bare på
en ny runde for å slippe og kjenne tomhet, for eksempel?
Og jeg tenker ikke da på pensjonister som har "alt",
(og som vi kjøper en konfekteske til ved bursdager...)
Nei, jeg tenker
på den yngre garde, som har et daglig familieliv som preges av maset og kjaset vår tid er preget av, og som lar seg rive med. Som kjøper og kjøper og kanskje har alt lenge før de fyller 40.
Hva da, når man har fått absolutt alt, bolig, to biler, båt, hytte ved sjøen og hytte på fjellet, og evt. leilighet i Syden.
Og gjerne et perfekt ytre, en perfekt fasade både menneskelig og materialistisk... Får man tid til å nyte samvær med barna? Og får man tid til å bygge et indre liv? Vil man, når alt kommer til alt, og man har oppnådd alt, bare stange i veggen?
For en dag har man jo ikke mer å hige etter, og det eneste man
føler, er tomhet. Dette er min tanke disse vakre dagene i mai...
Og jeg ønsker alle som følger og leser min blogg fantastiske dager resten av pinsen!
 |
| Jeg tok bilder av prydkirsebærene i går, og som står i full flor i dag... KLEM fra UNN |
"...du kan ingenting ta med dig dit du går", sang Cornelis Vreeswijk i sin tid. Når vi ingenting mer av matreielle goder kan hige etter, er det kanskje fellesskap og små hverdagsgleder som kan oppta oss? Får håpe det. Uten en viss materiell velstand, kan også livet bli for strevsomt...
SvarSlettTakk for et flott innlegg Unn! Jeg er så hjertens enig med deg og de samme tankene har opptatt meg i flere år. Det som gjør meg så sint er alle de tullete behovene som mediene forsøker å overbevise oss om at vi har, alt vi liksom bør ha for å være lykkelige og vellykket. Bare tull alt sammen. Jeg vil ikke følge strømmen og løpe rundt i butikkene som en av "saueflokken" og handle en masse ting jeg EGENTLIG ikke trenger. Leste i en blogg her for en tid tilbake hvor damen ynnskyldte at hagemøblene i utekroken hun hadde tatt bilde av ikke var moderne nok! Men i all verden tenker jeg! Moderne nok...for hvem? Hun følte hun måtte ynnskylde at hun likte dem fortsatt, for farge og stil var jo helt "feil"! Nei, vil må begynne å "tenke sjæl" som Trond Wiggo synger. Fin dag til deg Unn, klem Pam
SvarSlettFint indlæg, der får mig til at tænke på disse vers:
SvarSlett”Den lille lykke”
Giv mig en hverdag der lever
Uden de store sving
Giv mig en hverdag med glæde
Ved alle de jævne ting.
Lær mig de små skridts glæder
Lær mig de små små ord
Vis at alt dog lever
og i det stille gror
Lær mig den lille lykke
Lær mig de stille smil
Lær mig ikke at jage
De mange og klange mil
Alle de blå blå drømme
Alle de store ord
Skønnest er måske en lille blomst
I vase på hverdagens bord.
Flott og tankevekkende innlegg! Vi trenger alle å stoppe opp og tenke i gjennom hva vi egentlig holder på med. Jeg er helt enig med deg at gjenbrukstrenden er kjempefin, og det skulle ha vært mye mer fokus på det. Her er hele stua fylt opp med bare gjenbruksting bortsett fra tv. Det er så mye fint som bare blir kastet i dag at det er helt fælt. Hvis hele verden skal forbruke like mye som oss tar det ikke lang tid før det er slutt på det meste. Vi må ta oss i sammen! Ha en fortsatt fin pinse :-)
SvarSlettHeldigvis ser det ut til at vi mennesker er skapt slik at vi har mest overskudd i de travle etebleringsårene. Men jeg tror noen rammes av en tomhet når alt er på plass. Det blir vanskelig å slappe av, nyte roen og tiden, de kaster seg ut i spenningsøkende aktiviteter, ekteskapene ryker, nye etableres og så er karusellen i gang igjen... Å begrense fritidstilbudene til barna, presset om den perfekte heim og kropp og karriere krever refleksjon og styrke til å si neitakk..selv om lederen i speideren blir sur, kiloene legger seg og man forblir assistent i arbeidslivet. Viktig og engasjerende tema du tar opp med andre ord......
SvarSlett