Hvitt til det kjedsommelige

Jippi! I dag fikk jeg ikke mindre enn to interiørmagasiner i posten. Jeg la meg på sofa'n for å nyte vakre interiører. Det begynte med en "maritim" reportasje fra Hvaler, men som ikke var mye maritim. Den var hvit, bortsett fra et par elementer i blått. Og jeg ble veldig skuffet.

Neste reportasje var fra en minimalistisk bolig der formuleringen var "frodig i svart og hvitt". Jeg kan vanskelig se for meg noe frodig i svart og hvitt, og det var reportasjen heller ikke. Riktignok kan svart være en utmerket aksentfarge, den kan bryte og fremheve i et interiør, men frodig...? Nei, jeg synes ikke det.

Tredje reportasje blir kalt "fransk forvandling". Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen - jeg kan vanskelig se for meg et fransk interiør i helhvitt. Dere får virkelig unnskylde meg, men i den reportasjen var det heller intet nytt under solen.

Den fjerde og siste hjemme-hos-reportasjen var fra Sør-Amerika. Der ble jeg møtt av en frodig hall med roser på veggene og en del farger. Jeg ante snev av frodighet og kreativitet, helt til jeg kom til neste side, der det fortsatte i hvitt, bortsett fra en spiseplass som hadde en nydelig farge på møblene.

Det andre bladet jeg mottok i dag var engelsk. Et herlig, frodig blad jeg har fulgt i mange år. Her var det selvfølgelig helt andre boller. Hjemmekoselige interiører, bortsett fra en reportasje som var fra Sverige, med lyse rom, med gustaviansk preg. Men pytt, pytt, her var det tross alt farger og varme i de fleste hjem.

 Blant annet kunne jeg lese om en dame fra London som for 20 år siden hadde flyttet til Provence, og som hadde restaurert et vakkert gammelt hus. Der i heimen var det særpreg for alle penga og absolutt helt vidunderlig. Personligheten hennes lyste i hver krok, og fargene varmet hjertet mitt. Sa jeg fransk? Ja her kan man snakke om "fransk forvandling".

Det er ennå intet nytt i norske interiørmagasiner, bortsett fra ett, som er ganske kreativt. Men særlig fargerike er ingen blader på interiørfronten her i gamle Norge. Når jeg kjøper et blad i denne kategorien, gjør jeg det for å få inspirasjon, ikke for å kjede meg. Men dessverre, det er intet nytt under solen. Det er det samme, gamle som går igjen, uten fornyelse.

Det som forundrer meg mest, er at det ikke går an å finne fram til hjem, mennesker med personlig stil, med særpreg og originalitet, som kan løfte oss vanlig dødelige og tilføre oss glede og skapertrang. Hvorfor er norske interiørblader så kjedelige? Ja, ikke vet jeg, men det er et sørgelig syn. Og jeg mener at det må gå an å forlange litt bredde og ikke bli bombadert med alt dette hvite hver bidige gang.

 I hjem flest lever vi normalt, med mennesker som har "normally living standard", og som ikke er det granne interessert i hvitt, hvitt og hvitt. Vi trenger INSPIRASJON av mennesker som har det lille ekstra. Mennesker som tør å bruke farger og oppfinnsomhet, uten at det virker kunstig. Og som står for det uten å bli påvirket av ensformige og fargeløse trender.

God tirsdag!
Bloggurat er linket fra denne bloggen