Endelig

 

 Det er vel med de fleste hageeiere som det er med meg, man må være 

ganske tålmodig. For hver rose som kommer, venter man at

den skal bli høyere enn året før. Eller for hver rose som fryser, 

erstatter man den med en ny. Og neste vår går man der og venter på at

 den nye skal skyte nye skudd.

Denne rosen har jeg hatt i sju år...den rosen som nå har begynt å slynge seg
oppover rosebuen. Ting tar tid...Jeg er ikke typen som gjødsler mye, det er
heller det motsatte som er tilfelle. Men det bør jeg kanskje gjøre noe med...Skjønt,
mannen min er veldig flink til å vanne, og det betyr veldig mye.

Jeg hørte nemlig en veldig vis hageekspert svare en gang, da hun ble spurt om
hvilke suverene tips hun kunne komme med? Vann, vann og vann,
svarte hun.

Det er først nå at buen minner om en rosebue, og enda
er det langt igjen.....

Mørk ceriserød peon

Rose Harlow Carr, David Austinrose

 

Jeg elsker revebjellene

Så kjære hagevenner, husk dette tipset.
Jeg kan anbefale det på det varmeste;
vann, vann og vann.