Astrid Lindgren i hagen

Astrid Lindgren har endelig kommet på plass,

sammen med Schnewittchen er den sååå 

nydelig! Herlige buskroser...eller

er det klaseroser? Ble plutselig usikker,

må sjekke...

Astrid Lindgren

Schnewittchen

God søndag til dere alle!

KLEM Tintin

En tid for alt

Det fins en tid for alt, tid for å le, tid for å gråte...

Som nå, vi har fått alvoret enda tettere

på oss, dagens kunngjøring fra politiet viser

at kameraten til ett av mine barnebarn aldri kommer

hjem igjen. Så meningsløst og ufattelig.

La oss tenke på familiene i kveld...

familiene til dem som mistet

sine barn, søsken, døtre, sønner,

barnebarn i massakren i Oslo og

på Utøya.

Give away - trekning 14.9.

Her er det
Give away av fire stk. retrostoffer, med

trekning den 14.9.!

Reglene er som følger:

1 lodd = link til denne give away'n på din blogg

2 lodd = kommentar + link til denne gi-bort gaven

3 lodd = link til denne siden + kommentar + melde deg som følger

Trekningen vil bli gjort på random.org!

KLEM fra TINTIN

 

LIVET FØR og ETTER

Livet gir og livet tar

Noen dager før 22. juli, bestemte mine tre eldste barnebarn og jeg at vi skulle ta en tur til Trondheim. De fikk tilbud om fly, men avslo, for de ville "se Norge fra bilvinduet". Vi hadde en flott tur over Dovre til Trondheim. De tre nettene vi hadde avsatt skulle vi kose oss på et hotell ved kanalen.

Men hovedhensikten med turen var å se Nidarosdomen, for den hadde aldri jentene sett. Og det var tilfeldigheter som førte til at de verste dagene i Norges historie etter krigen, skulle begynne dagen før vi reiste. 

Nå er ikke jeg helt uten erfaring når det gjelder personlige katastrofer. For jeg kan si som Stoltenberg sa om 22. juli - livet blir aldri som det var før den 11. desember 1992, men det ble heller ikke det samme etter den 11. desember 1992. Da ble min mann gjennom 21 år skutt og drept mens han var på jobb i fengselet. En fange som var på rømmen, skjøt og drepte min elskede mann med et innsmuglet våpen. Deretter tok han min manns kollega som gissel og tvang ham til å kjøre ham til Oslo, der han senere meldte seg for politiet.

Jeg har på en måte vært i gjennom det før, det som skjedde fredag den 22. juli. Katastrofer kan ikke sammenlignes, for hvert eneste offer som sitter igjen etter slike katastrofer reagerer forskjellig. Men alle vi som sitter igjen etter slike groteske hendelser, kjenner det samme i magen hver gang andre lider på samme måte.

Derfor vet jeg litt om hvordan de stakkars menneskene, - familier, mødre, fedre, søsken, koner, ektemenn, kjærester, kjenner det nå som de har opplevd resultatene av drapsmannens ugjerninger. De er nå i en umenneskelig tilstand, der de skal komme seg gjennom lidelsene de er påført av ett eneste menneske. Man må ikke fryse seg fast i sorgen, sa en psykolog, og det er så sant, for da kommer man ingen vei.

Derfor er det så viktig at de får faglig hjelp, slik jeg fikk, så de kommer litt videre i livet. Og derfor var det ekstra flott at vi dro til Nidarosdomen i helgen. Mitt ene barnebarn som var med, er med i AUF og har en kamerat som fortsatt er savnet. For å hjelpe henne litt på veien, gikk jeg med jentene mine i Nidarosdomen for lystenning og nattverd. Det lettet litt på det innvendige trykket for det sønderknuste barnebarnet mitt. Og vi brukte god tid utenfor og rundt domen etter gudstjenesten. Og dagen etter gikk de i fakkeltog gjennom Trondheims gater. Sånt gjør godt når katastrofer rammer, at de får delta og utløp for sin sorg, i hvert fall noe.

Lidelsene ungdommene var gjenstand for på Utøya kan ikke beskrives, det er ikke til å fatte det de var utsatt for. Da jeg kom hjem fra Trondheim, og jeg satte meg ned i stillhet for å hvile etter kjøreturen, kjente jeg det i magen. Det hadde satt seg fast i hver eneste fiber i kroppen. Og jeg kjenner det godt ennå. Det blir som en gjentagelse av det jeg opplevde da mannen min ble drept i 1992.

Jeg kan når som helst føle sjokket, smerten og lidelsen jeg personlig, og vi som familie gikk gjennom dager, måneder og år etterpå.

Takk til alle som viser deltagelse og støtter, takk til hele Norge, det hjelper så uendelig mye. Jeg lyser fred over ofrenes minne, som døde så alt for unge.

TENN ET LYS...

...for alle dem som er skadet, fysisk eller psykisk,

og for alle som har mistet livet i Oslo i dag.

Og så tenker vi på alle som er skadet

eller eventuelt har mistet livet

på Utøya.

xxx

x 



BARN som statussymbol

For meg er ingen ting så viktig som familien, for meg er den selve fundamentet i vår materialistiske verden. Den er rett og slett grunnleggende og samfunnets viktigste byggestein. Jeg vokste opp som enebarn, men har en halvsøster som vokste opp på annet sted i landet. Vi er verdens beste venner.

Som 20-åring fikk jeg min eneste datter. Vi giftet oss tidlig på den tiden, 70-tallet. Der levde vi med storblomstrete tapeter på kjøkkenet og hadde gardiner med brune og oransje sirkler...nåtidens retro...Jeg ønsket meg veldig et barn til, men sånn ble det ikke, og jeg slo meg til ro med det. Min datter derimot, har sjenket meg fem fantastiske barnebarn. Og jeg er så stolt av dem! De gir meg så mye glede, og jeg blir sprø når det har gått en uke og jeg ikke har snakket med dem.

De er verdifulle, rett og slett. Den eldste er nå student på andre året i Bergen, mens den yngste er ni år. En skikkelig liten solstrålegutt som fortsatt gir mormor en kos i ny og ne...

Jeg er så glad jeg ble mor i ung alder. Det er da man orker mest, og med tanke på alderen jeg er i nå er det helt perfekt, først og fremst for barnebarna. De har tross alt en mormor som ikke har fylt 60 ennå, og som orker å gjøre ting sammen med dem. Noe jeg aldri hadde orket å gjøre i en alder av 80.

Det som bekymrer meg mest er når barn blir statussymbol. Når det å gifte seg, og deretter få barn, er en selvfølge. Det er et utbredt fenomen at nygifte ønsker seg barn fordi alle venner har det. Når jeg tenker på det, blir jeg oppgitt på barnas vegne. Barn er ikke til for å kjøpes, de er et resultat av kjærlighet mellom mor og far.

 Barn skal ikke være brikker i et spill eller være gjenstand for eksponering som en sofa eller en bil.

Barn er en gave som er oss forunt fordi mor og far elsker hverandre. Ingen ting annet kan måle seg med et barn. Barn er ikke en del av den ytre, vellykkede fasaden, men det mest verdifulle vi har.

Fairy i mitt hjerte...

Denne rosen har jeg skrevet om før,

- den er robust og den er fabelaktig som

bunndekker! Og den blomstrer villig vekk!

Jeg kan anbefale denne, som for eksempel

bunndekker under trær og store ting.

Men: Dette er en rose, og roser liker SOL!

Fairy er hardfør og den går også an å ha i et bed

der man har lave planter, og den er utrolig

fin i skråninger!

Klem fra Tintin



Audrey med dådyrøynene...

Begynner med et av mine idoler

i dag, nemlig

selveste Audrey. Dette er den gamle

minneboka mi, det vil si den

eneste jeg har, og som står

til pynt på kontoret mitt..

bare måtte vise bildet igjen,

da jeg jo går forbi det

flere ganger daglig...

Noen ganger går det fort og gæli. Det gjorde det i dag,

da jeg greide å publisere to bilder...akk ja.

 Det går antagelig automatisk, antar jeg. Og

i dag var automatikken litt vel kjapp, men nå

har jeg rettet det opp forhåpentligvis.

Delphinium

Jeg kjøpte noen asters her om dagen, for jeg

synes det er så koselig med dem når

høsten kommer  og det ikke er

zå mye annet å plukke inn i vasene.

Og hvert år kjører jeg en biltur til Dyhre

 i Moss

og til Rosespesialisten i Råde, for

jeg tror at hagen min etter hvert

vil bestå mest av lavendel og roser.

 Med noen få stauder da, men det

er roser som er min store interesse,

i tillegg til klematis.

Denne hortensiaen står på trappa og ønsker

 velkommen, men nå begynner blomstene

å visne. Jeg skal klippe dem vekk, og så blir

det vel til at jeg planter

den i bedet etter hvert...

Men syrinhortensiaen derimot, den

er på vei og det gleder jeg meg til!!! 

Viser denne blomsten til slutt. Den

ble med hjem for en ukes tid siden,

da jeg dro for å kjøpe noe helt annet...

hmm..er det ikke sånn det ofte bruker

å være da? Denne stauden har jeg

sldri hatt før, men synes den er

så vakker sammen med denne

astilben...

God kveld til alle i stuene, nå skal jeg

ta meg en tuppelur mens the One and Only

er på trening. Vi snakkes...

KLEM fra meg

Rosa utfordring

Her er mitt rosa bidrag - i all enkelhet.

Artig med sånne fargeutfordringer, Ida!

Du er en knupp, (smiler)...

Den gamle sofaen til oldemor med rosa HM-pute,

loppefunn, den antikke klokka, gjenbruk

 og rosa brødboks fra Kremmerhuset...Og

alle de andre bidragene ser dere HER

Tvi  tvi!

Noen som vet?

Huset vårt er relativt gammelt, man mener det

 er fra 1915 eller enda tidligere. Det

 ligger i et "historisk" område, og

tomten var spennende da jeg 

kjøpte huset i 2007.

Denne planten har dukket opp i år flere 

steder på tomten, ikke plagsomt,

 da den er lett som en fjør,

 lang og slank og litt elegant...

Jeg fikk dessverre ikke tatt noen gode bilder,

men hvis det er noen der ute i hagenes

verden som vet om dette er ugress 

eller om det er en staude,

vil jeg sette pris på et

 lite tips, da jeg

aldri har sett den før. Huset her var

jo en gang i tiden bebodd, men ble

altså restaurert i 2007. Og

tomten kjente jeg jo ikke fra før, og

man vet aldri hva som kan dukke opp i en

gammel hage!

Til slutt noen prestekrager, eller "daisy"

 som den også blir kalt. Veldig fine

å plukke inn!

Til slutt:

I dag tenker jeg på alle som ikke er i

 stand til å nyte på grunn av sykdom

 og sorg...La dem få hvile og ro.

TINTIN

  

Roser på en søndag

Rosene mine er i ferd med å komme mer og mer. I dag

 løp jeg ut før den verste vinden og regnet kom og

 tok noen bilder. Jeg har ventet og ventet på at

Austinrosen "Heritage" skal slå ut i

blomst, og i dag var det perfekt

å ta bilde. 

"Winchester cathedral" har blomstret i mange dager

allerede. Det eneste jeg har å utsette på

den, er at grenene er veldig myke, noe som

 fører til at den blir veldig "hengende"

når alle knoppene på samme gren er

i blomst.

Den siste rosen jeg skal vise i dag, har jeg

 dessverre glemt navnet på. Den har en

usigelig vakker farge, som går fra

lys lys gult til rosa til lilla,

den må bare sees. men når

det er i full blomst er

den nærmest hvit.

Roser kan jeg ikke leve uten...

God søndag,

TINTIN

Dagen blir hva du gjør den til...

Våknet til en knallblå himmel i dag. Det var så

vakkert, at jeg tok fram puter og madrasser. 

Det har ikke vært for ofte vi har

gjort det i sommer, for å si det sånn...

Jeg plukket erteblomster, som jeg har plantet 

på terrassen i år, hentet en liten mugge,

og kjente duften av sommer...

Mine blå Million Bells hang og nikket

til meg, og alt var bare fryd og

gammen.

Jeg har hatt en razzia gående med alle mine

interiør- og hagemagasiner, og tok fram

 skjærekniven fra Biltema for å plukke

ut de sidene jeg vil spare, og 

fikk unna den siste bunken

 for denne gang...herlig!

Etter denne økten la jeg meg ned på for

å strekke på bena, følte jeg fortjente

det, liksom ;) ...

...og plutselig sa det Zzzzz...puh...Zzzzz...puh,

og da ble jeg nok borte...

...for da jeg våknet sto mannen i mitt liv

og ropte forsiktig...du må våkne!

Mens jeg lå der og sov, hadde 

han plukket 3 kg bringebær...

Dagen blir hva man gjør den til...men

jeg fortjente det, å sove middag i to

 timer altså....ååå så godt det var :D

Tintin

Når lysene tennes der hjemme...

...da regner det ute

I kveld blir det levende lys på bordet.

Det har regnet i hele dag og natten gjennom. Vi nyter lyset som sommertida gir, men noen ganger er det ekstra fint med lys i lykter og på bordet, som når det blir mørkt av regntunge skyer...

Jeg måtte ta inn to roser fra hagen, en rose

 på hvert bord er nok...de er så dekorative!

Engler er fint syns jeg, som dekorelement i mindre

 mengder, derfor har jeg noen få som jeg har hatt gjennom mange år, og som dukker opp med jevne mellomrom, også utenom jul.

Denne syns jeg er ekstra fin sammen med lys, for lyset reflekteres i glasset.

En fredelig kveld ønskes alle!

TINTIN

FØDSELSDAG x 2 - HURRA!

Siden det er to bursdager i dag som er offisielle, den

 ene feires vel på Øland i "private" omgivelser,

skjønt private, fru Blom, kronprinsesse

 Victoria av Sverige fyller 34 år i dag,

 derfor blågule blomster på bloggen!

Victoriadagen kalles den vel. 

Den andre fødselsdagen i dag er selvfølgelig

- tamtaratam - Frankrikes nasjonaldag.

Den blir feiret med pomp og prakt

 på Champs Elysse i dag, med

ferske blomsterbilder fra

hagen her!

Så har erteblomstene begynt å komme så

smått, og det er jeg så lykkelig

for av den enkle grunn, at

det rett og slett er noe

av det vakreste jeg vet!

Klem og kos,

TINTIN