mandag 28. juli 2014

Det vakreste som finns

Enkelte ganger har jeg lyst til å bosette meg på landet, 
bygge om en låve til bolig og ha plass
nok til et pensjonat for hjemløse katter. Eller jeg dagdrømmer
om det lykkelige livet ved sjøen, et liv i ro og harmoni med
både menesker og dyr. Det er jo lov å drømme. Men jeg er
her fortsatt, i mitt elskede hus, der lyset er så vidunderlig. 
Det er høyt under taket, jeg elsker terrassen, og jeg har fortsatt min
 elskede hage. Kunne bare rosene remontere snart, det venter jeg virkelig på.
New Dawnrosene har vært trege i år. Men de har jo begynt å blomstre. De
har virkelig en helt spesiell rosafarge og en spesiell plass i mitt hjerte..












Noen revebjeller blomstrer enda. Det er også vakre
skapninger. Og noen av dem er toårige og kommer tilbake neste år.
Det er en form for syklus. Det går i bane, i ring, som så mange
andre ting. Og det er jo her jeg vil bli boende.Sammen med
dem jeg elsker.


2 kommentarer:

  1. Hej Unn
    Ja, roser er vidunderlige, man kan blive svimmel og få hjertebanken....
    Farven, duften og formen...

    Kram
    JetteMajken

    SvarSlett
  2. Beautiful photo's of your garden Unn! Have a lovely summer!

    Madelief x

    SvarSlett