Det fins en tid for alt, tid for å le, tid for å gråte...
Som nå, vi har fått alvoret enda tettere
på oss, dagens kunngjøring fra politiet viser
at kameraten til ett av mine barnebarn aldri kommer
hjem igjen. Så meningsløst og ufattelig.
La oss tenke på familiene i kveld...
familiene til dem som mistet
sine barn, søsken, døtre, sønner,
barnebarn i massakren i Oslo og
på Utøya.
De listene er grusomme. Det blir så virkelig, så nært og så trist og ufattelig. Jeg kjenner ingen som er blitt revet bort eller skadet, men sønnene mine kjenner noen. Klemz grethe
SvarSlett