onsdag 2. november 2011

Jeg var døden nær...

...mentalt...Hver eneste dag står jeg
opp med takknemlighet... for at
jeg er frisk, og om jeg ikke er det, er
jeg uansett lykkelig og takknemlig,
for livet...


Jeg har opplevd en god del triste ting
i livet, som da jeg mistet mannen min på
en svært brutal måte. Han ble skutt og drept mens
han var på jobb i fengselet, da en rømningssyk
fange skjøt ham med et innsmuglet våpen.



Vår lille familie ble hardt rammet,
og når desember nærmer seg, er det uunngåelig
å ikke tenke på det, fordi det skjedde så tett
oppunder julen for snart 19 år siden. Jeg kjenner
det i magen rett og slett...


Det er et under at jeg kom meg gjennom det...
Og det er litt av et mirakel at min eneste datter
har sjenket meg fem skjønne barnebarn...
Tenk at jeg er så heldig etter alt
som hendte...

Og kunst og bøker betyr mye for meg...



Og enda en ting, jeg er så glad for at jeg
kunne være så heldig å treffe den skjønne
mannen jeg nå lever med, og bli så
lykkelig og oppleve ekte
kjærlighet enda en gang i livet.
Det er stort, det.


<3
Ta vare på øyeblikkene, hverdagen og
de små, nære ting. En dag, en uke går så fort,
lev i nuet med dine nærmeste, det er
det som betyr noe.

KLEM 

9 kommentarer:

  1. Hei du!
    ...tusen takk for at du deler!Det er sterkt av deg synes jeg! Det er virkelig sant at man ikke vet hve som skjer i livet, og at man må huske leve litt i nuet også!...ikke minst at man må sette pris på de tingene man har!

    ...sender deg varme tanker!

    ...og for en aldels nydelig ekorn-tegning under her! Rett og slett vakker*smile*

    Stor klem til deg

    SvarSlett
  2. Sorg og glede går hånd i hånd.
    Kan du
    dele en sorg
    blir tyngden
    den halve,
    mens gleden
    blir dobbel,
    -en hjelp
    til oss alle.

    En god kveld ønskes deg fra Kristin

    SvarSlett
  3. Klump i halsen, sterk lesning, hva livet kan by på av ondt, og heldigvis masse godt også! Stor klem

    SvarSlett
  4. Ja du må være tøff men samtidig ydmyk for å kunne leve livet.
    Så flink du er til å skrive om noe som er en del av ditt liv, det er jo en stor gave og få 5 barnebarn, håper jeg også får oppleve det.
    Klem Marit.

    SvarSlett
  5. Motgang gjør en sterk, og det er jeg sikker på at stemmer når det gjelder deg også! En klem til deg :)

    SvarSlett
  6. trist !!! man kan undre seg over hvordan man overlever slike ting.. hvorfor man får i pose og sekk gjennom livet.. av sorger og bekymringer..

    er innom for å si tusen takk !!!! for alle skjønne kommentarer.. kommer tilbake når jeg får hendene opp av vaskebøtta.. klæm fra mæ

    SvarSlett
  7. Vakkert og gripande innlegg:)

    SvarSlett
  8. Hei!

    Så hyggelig å få en kommentar fra deg:))

    Dette var et sterkt og trist innlegg..!!! Det er virkelig noen som får en god smak på det harde livet og vet hvor viktig det er å ta vare på dagene og hverandre! Godt å høre at du nå har så veldig mye å være glad for:))

    Klem Marit

    SvarSlett